Primstaven

FØRSTE VINTERDAG: - Som vinterdagens vær er, skal vinteren bli !
14. Oktober: Etter folkemeteorologien er det første vinterdag den 14. oktober. Denne dagen snudde også gamle folk primstaven. Og godt vær vinternatt, gjør en god vinter.
Dermed er to av værtegnene som er knyttet til den 14. oktober, på plass.

 

 

 

 

1.November. Alle Helgens dag, Helhemesse. En merkedag for vinteren.
La det seg is i dag, ble det ikke en  isvinter, men la isen seg like etterpå, hadde man mye is i vente. På denne tiden kunne man vente linnvær med regn og sludd. Regnet det i dag varte det helt frem til jul.
I dag skal båtene legges i opplag for vinteren

10. november.
Har kulda vært hard før og frem til og med i dag, blir det en våt vinter, men ikke kald.

11. november. ( St. Martin, Mortensdag ) Merkedag for vinteren.
Er kulda hard før 11 november, blir det en våt vinter, men ikke kald.
Blir dagen klar blir det en hard vinter.

Blir det våtvær i dag, gir det skiftende utsikter og kan gjerne vare helt til nyttår.

En GRØNN ' Mortensdag ', gir en hvit julaften, eller omvendt.

23. november.  ( Clemens, Klemetsmesse )

St. Klemets oss vinteren giver,
Peder Stol våren inndriver,
sommeren med urban,
høsten med Bartolomeus
går an.

25. november. KARIMESSE
Kom det kulde denne dagen, betydde det en streng vinter.

Hvis dagen er klar, blir det vakre julelys

Etter de 12 dagene fra Lucinatt til jul spådde de været for hver av de 12 månedene i det neste året.

Som været var julemåneden, skulle det bli i tre måneder.

16. Desember
I dag startet en med julebaksten.
Det ble laget kors på lefsene fordi at alt som ikke hadde kors tok huldra i julehelga.

I dag skulle finlefsene bakes.

21. Desember. Thomas, Tomas bryggar
Merkedag for vinteren - Vintersolverv
Ble det godt vær i dag var tegn på godt år.
Mildvær som kom ved solsnu, ble kalt ' kakelinna '

Videre venter folk tøvær den dagen, så det ble lettere å bake, derav navnet KAKELINNA.

22.Desember
I Beiarn og Salten ble denne dagen kalt
' Sjursmøssdajen ',  og var solsnudag.

23. Desember. Torlak, Tollesmesse/ Sjursmesse
Solkvervsdag. Nå snur solen. SOLHOV

Værendringer kan ventes denne dagen.

Alt fast blir løst det øyeblikk solen snur.

Vart det regn i dag, kunne en vente langvarig regn

24. Desember  Julekvelden  
Merkedag for neste år.

Ble det mildvær og regn, var det et godt merke for neste år.
Er det kaldt og tørt vær, da ble det tørkesommer

Er det mye stjerner julekvelden,
blir det et godt multeår

25. Desember  Første juledag.
Ligger det snø på trærne denne morgenen, er det tegn på ar kommende år blir godt.

26. Desember Andre juledag, Stefanus
Dersom andre juledag var så mye sol at en ridder kunne få salt hesten sin tre ganger, skulle det bli hjulpne med været sommeren etter.

27. Desember
Det været som er i dag, skal vi få beholde en måneds tid fremover.

28. Desember Fjerde juledag.
Slik været blir i dag, får vi til sommervær.

29. Desember Femte juledag
Været femtedagsjul, skulle vi ha i de følgende
fem uker fremover.

30. Desember
Blir det vind i natt, betyr det kronår på korn og ull.

31. Desember.
Vises det mange stjerner i dag, blir det mye multer.
Blir det vind, blir bodene ( vinter lagrene ) halvfulle høstjevndøgn, som faller på 22. eller FØRSTE VINTERDAG: - Som vinterdagens vær er, skal vinteren bli ...
14. Oktober: Etter folkemeteorologien er det første vinterdag den 14. oktober. Denne dagen snudde også gamle folk primstaven. Og godt vær vinternatt, gjør en god vinter.
Dermed er to av værtegnene som er knyttet til den 14. oktober, på plass ...
Vinterhalvåret er mellom 14. oktober og 13. april